Her er åtte ting du bør vite om utfallet av klimatoppmøtet (bt.no) (+):
Et av hovedresultatene fra Glasgow er at landene nå blir bedt om å forsterke sine frivillige, nasjonale utslippsmål for 2030, og det skal skje allerede innen utgangen av 2022.Dette er tre år tidligere enn det Parisavtalen i utgangspunktet la opp til. En skjerpelse av de nasjonale klimamålene neste år har stor betydning hvis man fortsatt skal ha en mulighet til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Det setter press på landene om å få fart på utslippskuttene i løpet av dette tiåret.
Bakgrunnen er et løfte fra den rike verden i København i 2009 at de fattigste landene skulle få 100 milliarder dollar årlig fra 2020. Pengene skal brukes til utslippsreduksjoner og tilpasning til klimaendringer. Heller ikke i Glasgow nådde man 100 milliarder. Det ble oppnådd enighet om at rike land skal minst doble sin finansiering til klimatilpasning innen 2025, sammenliknet med 2019-nivå.
U-landene fikk heller ikke i år gjennomslag for krav om at I-landene skal erkjenne skyld og dermed risikere å måtte betale hundrevis av milliarder i kompensasjon for tidligere utslippssynder. Men man kom til enighet om å fortsette dialogen om «tap og skade».
Store aktører annonsert nye mål:
Hvis alle landene holder sine løfter, ligger vi an til en gjennomsnittlig temperaturøkning på 2,4 grader, sammenlignet med førindustriell tid.
Under ledelse av USA og EU har over 100 land avtalt store reduksjoner i utslippet av metan. Målet er å senke utslippene med minst 30 prosent innen 2030, sammenliknet med 2020. Landene som støtter det nye initiativet, har samlet sett nesten halvparten av verdens utslipp av metan. Det gjelder blant annet Brasil, Qatar og Sør-Afrika. Men store utslippsland som Kina, Russland og India er ikke med på avtalen. Som drivhusgass har metan over 80 ganger så sterk virkning som CO2, samtidig forsvinner den mye fortere fra atmosfæren. Lavere utslipp fra landbruk, industri og andre kilder vil derfor gi nesten umiddelbar virkning.
De to landene avtalt å samarbeide om kutt av CO2 og metan det neste tiåret. Det innebærer blant annet å dele på forskning, tekniske løsninger og metoder for utslippskutt. Kina lover også å utvikle en nasjonal handlingsplan for å redusere metanutslipp. Sammen vil de også øke støtten til klimatilpasning i utviklingsland. USA og Kina er ikke bare økonomiske supermakter, men også de største utslippslandene.
Glasgowmøtet etterlater ingen tvil om at kull sakte, men sikkert er på vei inn i solnedgangen som energikilde. Det regnes som et gjennombrudd at landene blir bedt om å få fart på nedfasing av kullkraft og såkalt ineffektive subsidier av fossil energi. Dette skal skje på en «rettferdig måte», noe som betyr at land får unntak for å sikre at omstillingen ikke rammer arbeidere som jobber i kullindustrien, for eksempel i India. Ordlyden om utfasing ble etter et forslag fra India erstattet av det noe mindre konkrete «nedfasing». Dette gjelder kullkraftanlegg som ikke har utslippsbegrensninger i form av fangst og lagring av CO2. Det ble også vedtatt at landene skal fremskynde utfasingen av såkalt ineffektive subsidier til fossilt brensel. Klimaminister Espen Barth Eide har fastholdt overfor BT at dette ikke får noen konsekvenser for norsk olje- og gasspolitikk.
Kullforbrenning regnes som den største enkeltkilden til menneskeskapte drivhusgasser. Det er også første gang i klimaforhandlingene det snakkes om utfasing av kullkraft, selv om mange miljøorganisasjoner mener teksten er for svak.
Mer enn 100 land, som samlet har rundt 85 prosent av verdens skogområder, har lovet å stoppe avskoging innen 2030. Blant landene som har signert avtalen er også Brasil.
Verdens skoger tar i dag opp omtrent en tredjedel av all CO2 fra fossile kilder. Å stoppe avskogingen er avgjørende for å sikre at disse utslippene ikke bidrar til global oppvarming.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide kom i mål med de vanskelige forhandlingene om kvotehandel.
Kvotehandel betyr at rike land kan betale fattige land for å kutte utslipp – og deretter bruke dette kuttet til å oppfylle egne klimamål. Forhandlingene i Glasgow har handlet reglene om hvordan kvotehandelen i praksis skal foregå. Dette er at av flere tema i Parisavtalen som har vært uløst i flere år, men som omsider er på plass.
Formålet med kvotesystemer er å kutte utslipp på billigst mulig måte. Det skjer ved å bruke markedet til å finne billige kutt og la dyre kutt være.